Ofte stilte spørsmål

Herpes type 2 overføres ved kontakt med væske fra blemmer og sår. Viruset kommer inn i kroppen gjennom slimhinner eller små sprekker i huden, og de fleste blir smittet ved samleie. Smitte kan også skje når det ikke er herpes symptomer, og det er vanlig at smitten overføres fra personer som har få eller ingen symptomer og som ikke er klar over at de har herpes. Det er mulig å bli smittet flere år før det første utbruddet av herpes oppstår.

Herpes symptomer kan vise seg fra 3 dager til 3 uker etter smitte. Man får ofte små herpes sår som er væskefylte blemmer, og når disse blemmene brister dannes vonde sår. Hos kvinner kan herpes sår/blemmer oppstå på kjønnsleppene, i skjedeåpningen og til og med på livmortappen, noen kan også oppleve økt utflod fra skjeden. Hos menn forekommer herpes sår/blemmer vanligvis på forhuden og penishodet, men de kan også oppstå på penisskaftet og pungen. Menn kan også oppleve utflod fra urinrøret. Hos begge kjønn kan herpes oppstå rundt endetarmsåpningen og tilstøtende områder. Mer sjeldent kan herpes type 2 forårsake utbrudd andre steder på kroppen, som lår, mage, bryst og fingre. Generelt kan man oppleve nedsatt allmenntilstand, med feber og hovne lymfeknuter. For noen kan det være smertefullt å gå på do. De fleste derimot, opplever en asymptomatisk infeksjon, det vil si at de ikke merker at de er smittet i det hele tatt.

Tilbakefallene av herpes 2 er generelt mindre plagsomme enn den første infeksjonen. Herpes sårene er ofte mer gruppevis og tydelig avgrenset sammenlignet med førstegangsinfeksjonen. Vanligvis oppstår blemmer og herpes sår på samme sted ved tilbakefall. Herpes type 1 i underlivet gir sjelden tilbakefall.

Viruset går inn i en hvilefase i nervecellene nær ryggraden. Periodisk kan viruset bli vekket og et nytt utbrudd oppstå. Hva dette skyldes kan variere fra person til person. Det kan være forårsaket av tilfeldig svekket immunforsvar, for eksempel under andre infeksjoner som forkjølelse eller influensa. Menstruasjon, fysisk eller emosjonelt stress, samt soleksponering, kan også aktivere nye utbrudd.

Det er umulig å forutsi hvor ofte utbruddene vil forekomme. Vanligvis er antallet tilbakefall høyest det første året etter den første infeksjonen, men de fleste opplever en reduksjon i hyppigheten av utbruddene etter hvert som årene går.

Det er faktisk slik at de fleste som er smittet er uvitende om at de har viruset i kroppen. Mange opplever ikke herpes sår og får generelt ingen symptomer i det hele tatt, mens andre kan ha utbrudd som de feiltolker som andre tilstander, for eksempel blærekatarr eller soppinfeksjon. Dette betyr også at man kan overføre smitten til andre uten å være klar over det.

Det er estimert at mellom 20-30% av den voksne befolkningen har genital herpes, og det er flere kvinner enn menn som smittes. Flertallet av disse er uvitende om at de har sykdommen. De opplever ingen utbrudd og har derfor en asymptomatisk (subklinisk) infeksjon.

Etter en førstegangssmitte med herpes kan det ta mellom 3 dager og 3 uker før herpes symptomer oppstår. Det er imidlertid viktig å merke seg at de fleste som blir smittet ikke opplever noen symptomer i det hele tatt. Noen mennesker kan også utvikle symptomer flere år etter smitte.

Når man mistenker at man har et herpesutbrudd, er det viktig å oppsøke lege så snart som mulig for å få en riktig diagnose. Legen kan utføre en undersøkelse og ta en prøve fra herpes sår eller blemmer for å bekrefte tilstedeværelsen av herpesviruset. Prøven blir deretter sendt til laboratoriet for virusdyrkning eller annen relevant diagnostisk testing. Denne prosessen bidrar til å bekrefte diagnosen og avgjøre hvilken type herpesinfeksjon det dreier seg om. Ved å oppsøke lege og få en korrekt diagnose kan man få riktig herpes behandling og veiledning for å håndtere herpesinfeksjonen på best mulig måte.

Før et herpesutbrudd kan det forekomme prodromalsymptomer. Disse symptomene kan inkludere stikkende følelse, svie, kløe eller smerte, og oppstår 1-2 dager før selve utbruddet. Prodromalsymptomene oppstår vanligvis på samme sted som utbruddet kommer. Årsaken til disse symptomene er at herpesviruset aktiveres i nervecellene og begynner å spre seg langs nervene mot huden eller slimhinnen. Disse symptomene kan være et tegn på at herpesviruset er i aktiv fase, selv om et fullstendig utbrudd ikke oppstår. Det er viktig å være oppmerksom på slike prodromalsymptomer for å kunne identifisere et mulig kommende herpesutbrudd.

Per i dag finnes det ingen medisin som kan fjerne herpesviruset helt fra kroppen. Men det finnes herpes medisin som kan bidra til å redusere alvorlighetsgraden av utbruddene og forebygge tilbakefall. Disse medisinene hemmer eller stopper replikasjon av herpesviruset. Vanligvis får man herpes medisin i form av tabletter. Ved førstegangsutbrudd er det viktig å starte herpes behandling så tidlig som mulig. Ideelt sett bør behandlingen påbegynnes en uke etter første herpes symptomer oppstår, men den kan også være effektive så lenge nye blemmer forekommer. For tilbakevendende utbrudd er det viktig å starte tidlig, etter få dager har behandlingen ingen effekt. Mange har så milde herpes symptomer at herpes behandling ikke er nødvendig. Noen få pasienter opplever alvorlige utbrudd som forekommer ofte. De kan få antiviral behandling over tid. Herpes behandling kan variere avhengig av individuelle faktorer og råd fra helsepersonell. Det anbefales å oppsøke lege for riktig diagnose og behandlingsplan.

Herpes behandling har generelt sett lav risiko for bivirkninger. Det er ikke rapportert at antiviral behandling gjør herpesviruset motstandsdyktig mot behandlingen hos ellers friske personer. Når det gjelder graviditet, er det begrenset dokumentasjon og erfaring knyttet til bruk av antiviral behandling. Derfor frarådes herpes behandling generelt sett i første del av svangerskapet. Imidlertid kan det være tilfeller der behandling kan bli vurdert i samråd med lege i siste del av svangerskapet.

Dokumentasjonen på effekten av lokalbehandling av herpesviruset er begrenset, og det finnes foreløpig ingen effektiv lokalbehandling registrert i Norge. Det finnes heller ingen dokumentasjon på at øyesalver som brukes til å behandle øyeinfeksjoner forårsaket av herpesviruset, har noen effekt mot kjønnsherpes eller leppeherpes. Når det gjelder behandling av herpesutbrudd er antiviral herpes medisin i tablettform den vanligste og mest effektive behandlingsmetoden.

Herpesvirus påvirker ikke direkte en persons evne til å bli gravid eller få barn. Herpes er en seksuelt overførbar infeksjon som primært påvirker hud og slimhinner, spesielt i kjønnsområdet. Det kan imidlertid være visse forhold knyttet til herpesinfeksjonen som kan ha indirekte innvirkning på fertiliteten. For eksempel, under graviditet, kan en aktiv herpesinfeksjon hos kvinnen øke risikoen for komplikasjoner som tidlig fødsel eller overføring av herpes til barnet under fødselen. I slike tilfeller kan det være nødvendig med spesiell oppfølging og eventuell herpes behandling for å redusere risikoen. Det er derfor viktig for kvinner med herpes å diskutere dette med legen sin når de planlegger graviditet eller er gravid.